/bmi

BMI-kalkulator: Kroppsmasseindeks og kaloribehov

Beregn BMI (kroppsmasseindeks), basalforbrenning (BMR) og daglig kaloribehov ut fra høyde, vekt, alder og aktivitet.

BMI
-
-
Daglig kaloribehov
-
Basalforbrenning: -

BMI-kategorier (voksne)

Undervekt< 18,5
Normal18,5, 24,9
Overvekt25,0, 29,9
Fedme≥ 30,0

Om beregningene

BMI (kroppsmasseindeks) regnes ut som vekt delt på høyde i kvadrat: kg / m². Det er et grovt mål som ikke skiller mellom muskler og fett, og passer best for voksne.

Basalforbrenning (BMR) beregnes med Mifflin-St Jeor-formelen, og daglig kaloribehov er BMR ganget med en aktivitetsfaktor.

Tallene er veiledende og erstatter ikke råd fra helsepersonell.

Om dette verktøyet

BMI (Body Mass Index, kroppsmasseindeks) er et grovt mål på om vekten er sunn i forhold til høyden. Formelen er enkel: BMI = vekt (kg) / høyde (m)². Verdens helseorganisasjon (WHO) klassifiserer BMI-verdier som undervekt (< 18,5), normalvekt (18,5–24,9), overvekt (25–29,9) og fedme (≥ 30). BMI er nyttig som statistisk verktøy og en første indikator, men fanger ikke muskelmasse, fettfordeling eller kroppsbygning, en muskuløs person kan lett havne i «overvekt»-kategorien. Kalkulatoren regner ut BMI og viser kategori, ideelt vektområde og forskjellen fra WHOs anbefalte område. Alt kjøres lokalt.

Slik bruker du det

  1. Skriv inn høyden i centimeter (f.eks. 178).
  2. Skriv inn vekten i kilogram (f.eks. 75).
  3. BMI beregnes umiddelbart og vises med tilhørende kategori.
  4. Verktøyet viser også idealvektintervallet for din høyde ifølge WHO.
  5. Ingen data lagres eller sendes, alt regnes ut lokalt i nettleseren.

Eksempler

Normalvekt
InnHøyde 178 cm, vekt 72 kg
UtBMI 22,7, Normalvekt (WHO 18,5–24,9)
Midt i normalvektskategorien. Idealvekt for 178 cm: 58,6–79,0 kg.
Overvekt
InnHøyde 165 cm, vekt 78 kg
UtBMI 28,7, Overvekt (WHO 25–29,9)
Idealvekt for 165 cm: 50,4–67,8 kg. Å redusere til < 68 kg gir BMI < 25.
Kraftig muskulær
InnHøyde 185 cm, vekt 105 kg (kroppsbygger)
UtBMI 30,7, Fedme klasse 1 (WHO)
Klassisk «BMI-paradoks». Muskler veier mer enn fett, bruk kroppsanalyse eller fettmål for reell vurdering.

Vanlige bruksområder

  • Rask sjekk om vekten er innenfor WHO-anbefalt område.
  • Sette mål for vektendring med idealvektintervallet som referanse.
  • Fastlege og annen helsepersonell bruker BMI som første screening.
  • Sammenligne før-/etter i vektreduksjonsprogram (skriv høyde én gang, oppdater vekt).
  • Estimere risiko for kroniske sykdommer forbundet med undervekt/fedme (som del av flere målinger).
  • Sammenligne befolknings-BMI på tvers av land og aldersgrupper (epidemiologi).

Ofte stilte spørsmål

Er BMI et pålitelig helsetegn?
BMI er nyttig på befolkningsnivå og som utgangspunkt for enkeltvurdering, men har begrensninger. Den skiller ikke mellom muskel og fett, mellom bukfett (risikofaktor) og hoftefett, og fungerer dårlig for barn, gravide, eldre og atleter. Bruk gjerne midje-mål eller kroppsanalyse (DXA/BIA) i tillegg for helhetlig vurdering.
Er BMI-grensene forskjellige for asiatiske land?
Ja. WHO anbefaler lavere overvekt-terskler for asiatiske populasjoner fordi risiko for type 2-diabetes og hjertesykdom øker ved lavere BMI. Vanlige asiatiske terskler: overvekt ≥ 23, fedme ≥ 25 eller 27,5. Verktøyet bruker standard WHO-tersklene; asiatiske brukere kan tolke resultatene strengere.
Bør barn bruke samme BMI-tabell som voksne?
Nei. Barn og ungdom bruker BMI-persentiler basert på alder og kjønn (iso-BMI eller ISO-BMI). Grensene endres med vekst. Bruk WHOs vekstkurver eller ISO-BMI-kalkulator for barn under 18. Denne kalkulatoren er kalibrert for voksne (≥ 18 år).
Bør jeg regne BMI ofte?
For de fleste holder det å måle månedlig eller kvartalsvis. Daglige svingninger på ± 1 kg skyldes hovedsakelig vann og tarminnhold, ikke reell fett-endring. Bruk trender over uker, ikke enkeltdager, for å vurdere om du er på vei mot målet.

Teknisk bakgrunn

Formelen BMI = kg / m² ble utviklet av den belgiske statistikeren Adolphe Quetelet på 1830-tallet og het opprinnelig «Quetelet-indeks». Uttrykket «Body Mass Index» ble innført av Ancel Keys i 1972. WHO adopterte kategoriene som brukes i dag: undervekt (< 18,5), normalvekt (18,5–24,9), overvekt (25–29,9), fedme klasse 1 (30–34,9), klasse 2 (35–39,9), klasse 3 (≥ 40). Idealvektintervallet for en gitt høyde beregnes ved BMI_min × høyde² og BMI_maks × høyde². Alternative mål: Livmål/høyde-forhold (WHtR, mål < 0,5), fettprosent (DXA-scan), BAI (Body Adiposity Index), FMI (Fat Mass Index). Ingen enkelt indeks fanger komplett helsestatus, flere målinger sammen gir bedre bilde.